Elf

Under håkjerringsfiske ved Svalbard sommaren 1932 byrjar «Elf» brått å ta inn vatn natt til 30. juni. Maskinlensene greidde ikkje å ta unna, og dei måtte avslutte draging av linene. Dekkspumper vart tekne i bruk og dei la kursen mot Bellsund. Dei heiste også segl, og framdrifta var bra. Vatnet fortsette å stige, og  dei fekk også problem med at kol i baksane slingra ut og kolstøvet tetta lensene. vatnet gjorde det vanskeleg å lempe kol, og etter ei tid minka både stimen og farta. Fyren slokna etter kvart, og vatnet heldt fram med å stige. Det var ingen annan utveg enn å gå i båtane. Mannskapet på 12 deler seg på to båtar. Skipperen hadde sett at barometeret fall i morgontimane, og dei rodde av alle krefter mot land før ein eventuell storm skulle kome over dei. Etter å ha rodd i vel 3 timar ser dei røyk frå ein båt, men han har feil kurs og går meir mot der «Elf» sskulle ligge. I 17 tida kjem dei to båtane til land ved Kapp Borthen. Då ser dei brått dampbåten dei hadde observert kome med «Elf» på slep. Havaristane tender bål i fjøra i håp om å verte oppdaga, men frå dampbåten er det ikkje reaksjon. Dei komande dagane ror dei til Bellsund og til Isfjorden der dei den 2. august greier å få kontakt med «Inger Elisabeth» som kjem inn fjorden. Mannskapet teke opp av «Inger Elisabeth» og kom til Harstad med «Ingertre».