At det fremdeles finnes mennesker med vågemot, og at trangen til å utforske verden fortsatt eksisterer, er Ragnar Thorseth og hans venner fra nordpols- ekspedisjonen et bevis på. I denne boken forteller han om sin spennende ferd i isødet vinteren 1982, og hvordan han – som Fridtjof Nansen nesten hundre år tidligere kjempet seg vei gjennom skruis og høye skrugarder. Og selv om Thorseth tok i bruk moderne tekniske hjelpemidler, har ikke naturkreftene forandret seg. De er fortsatt like voldsomme og nådeløse.
Flere uforutsette ting skjer på turen. Men selv det at de blir liggende værfast i minus 40°C for å vente på flyet med drivstoff og ny proviant, at taken ligger tykk over islandet og at et ekstrafly ikke når fram, tar ikke motet fra disse karene. De har satt seg Nordpolen som mål, og de har ikke til hensikt å gi seg. «Er man først blitt bitt av polarbasillen, er det umulig å få den ut av kroppen,» har Thorseth sagt, og dette forstår vi av de mange ekspedisjonene han har foretatt.
Det begynte med en rotur over Nordsjøen i en 15 fots færing, en tur som tok ti døgn og som ingen hadde gjort før ham. Etterpå ble det Nordishavet rundt med Santho, en reise som tok 65 døgn. I 1975 reiste han over Nord- atlanteren til New York med Cleng Peerson, og fulgte dermed i kjølvannet til de første utvandrerne. Denne turen, på 8500 mil, brukte han fem måneder på. I 1979 dro han igjen ut, og med sleder og en 20 fots båt tok han seg gjennom Nordvestpassasjen.
Fint eksemplar med helsing/signatur frå forfattar.
